Jeg tok styringa fra start, men var muligens litt for ivrig. Myrene i begynnelsen var blaute, så jeg ble sliten ganske fort. Dette, samt null fartstilpasing, leda til en stygg bom på 1.30 min allerede på tredje posten. Etter det måtte jeg roe meg ned, og lot orienteringa styre farta. Jeg sleit litt med konsentrasjonen underveis, spes. i en periode hvor tidligere klubbkamerat Kristian Dalby var i nærheten (og fokuset ble flytta fra kartet til å løpe fra ham). Resten av løpet gikk stortsett bra, bortsett fra de siste postene.

Jeg klarte å kjenne meg igjen fra gårsdagens løp, og tenkte bare “Nå er det bare å kjøre på!”. Dette medførte til to bom, hvor det siste (2 min på nestsiste post), var høyst unødvendig og barnslig. Jeg veksla som nr. 22.

Etter meg klarte Andreas Vangstad og Jostein Moe å beholde plasseringa, så det ble en godkjent løp for oss. KOK-1 klarte å vinne hele greia, som forventet.

Akkurat som forventa, ble jeg plassert sist i jaktstarten, siden jeg manglet godkjent resultat fra Sverige. NORTs regler sier at folk som ikke fullfører noen av de første to løpene skal starte på minuttstart etter alle de andre.

Der klarte arrangørene å komme med en tabbe, som ødela litt for opplevelsen jeg fikk: når jeg ankom pre-starten, fikk jeg vite at 9 (!) stk., som skulle starte rett før meg, var ikke tilstedet. Det er klart at arrangørene viste om det, siden det sto N foran navnene til løperne. Dessverre var det ingen som hadde tenkt på at det er UNØDVENDIG for meg å vente 10 min etter nest siste løper har startet for å starte. Alt jeg fikk vite er at de ikke har kapasitet for å endre på startlistene. Dumt, spes. når det gjelder løpere som starter på minuttstart.

Menmen, det var ikke så mye jeg kunne gjøre, jeg venta og venta, til starttiden min kom. Det var en interessant løype i tung terreng – flat, og steinete. Jeg klarte å bomme litt i starten, men var fornøyd med prestasjonen min.

Jeg hadde en følelse at jeg ikke klarer å tråkke på mellom steinene, spes. når jeg var helt aleine i skogen. Heldigvis klarte jeg å ta igjen et par løpere, men det hjalp ikke så mye.

Uansett, det var gøy å løpe verdenskuppsløp igjen! Jeg fikk bekreftelse på hvor langt bak de beste jeg er, og det er en ting som er klart nå:

E må træne meir!

Our team started the relay very well, with Christian Bøen on the first leg. Bøen ran excellent, and came to the change-over as nr.28, just 4 minutes behind. Arild Nomeland lost some time on the second leg, after a meeting with the famous wall. Magnus Johansson ran also good and sent me out on the 4^th leg as nr.55.

First of all, I expected my leg to be completely day-leg, and I was even thinking of dropping the headlamp before start. The rainy weather and dense forest made most of my leg night-O, even though I could see the contours in the terrain.

I started well, but I lost some time already on the way to the first control by choosing too straight route (through a marsh). On the way to the second control I lost the control, and made a stupid mistake of more than 2:30 minutes. In this difficult terrain, it was frustrating to lose so much time on the easiest control – 2,5 meters high stone.

My tactic was wrong to the next control as well, I ran as fast as I could (probably due to my frustration), and didn’t manage to see the flag. I even tried with two other attackpoints nearby, but I still came to the same place, with no control around me. At the end, I found out that I’ve been 10m from the flag, but unable to see it because of the bushes. Boring. Then I changed my tactics and ran slowly to the next control – just to gain my self confidence back.

The rest of the course went alright, with some minor mistakes and one big one (2 min.). At the end I changed over as nr. 53, having the 73th best time on the 4^th leg.

The team made it well, finishing as the best third team in the race – on the 60^th place! Not bad for a team with starting number 1534!

And about my own performance, I was not so happy after the race. I got the feeling that I managed to run well through the difficult parts of the course, but not in the easy ones. Even though the result was not so bad at all, I knew that I could have run much better. And here – a picture says more than 1000 words:

Photo: Silje K.

Den nyetablerte O-tour  startet i Tuusula, Finland. Jeg fikk muligheten å representere hjemlandet mitt i verdenskuppen – mitt comeback med landslagstrøya etter 3 års fravær. Konkurranseformatet var noe uvanlig – 5 km mellomdistanse, for så å bytte kart og fortsette med 3 km sprint.

Jeg klarte å forberede meg bra, både fysisk og psykisk. I løpet av den siste uka før NORT begynte ble det skrevet 15 treningstimer i dagboka, og jeg var klar for action.

Dessverre gikk det galt allerede på vei til første post : det var ikke så lett i begynnelsen. Start og startpost var på samme sted, det er 100 m til første post (rett gjennom skogen), og i tilleg er det kamera både på starten og på første posten. Stress, med ett ord. Jeg klarte å tryne veldig pent og skade leggen min allerede etter 30m i skogen, det gjorde vondt, men jeg fullførte så godt jeg kunne.

Selve løpet gikk ikke så bra, med en del unødvendige bom, samt ingen fart i beina på slutten. Dette resulterte i en 72.plass, laaangt bak vinner og klubbkameratt Daniel Hubmann fra Sveits.

NORTs andre rundt går i Sverige, men jeg skal ikke delta der.

Kart finner dere i kartarkivet!

Resultatet ble en 28.plass, som er godkjent med tanke på at jeg har ikke hatt fokus på sprint i år. Kart finnes i arkivet.

I dag løp jeg verdenskuppen i Tuusula. Det gikk dårlig, Jeg slo leggen min på vei til første post, så bomma jeg en god del, og stivna på slutten. Resultatet taler for seg selv – nr.72.

Jeg kommer med mer oppfattende info snart. Til helga skal jeg løpe Jukola i Kytäjä. Ettersom jeg bommet nok for hele uka i dag, satser jeg på å prestere mye bedre under Jukola.

Målet mitt i NM sprint var å komme til finalene, men jeg var klar at jeg er en treig løper for tiden og kvalifisering krever 100% innsats både fysisk og teknisk. Full speed, no mistake – da kunne jeg hatt noen sjangs for å kjempe om den 10.plassen i kvaliken.

Selve sprinten (både kvalik og finale) var faktisk noe som nærmet seg den gode gamle kortdistansen – såvidt jeg veit er en sprint 12 til 15 min, men folka i Levanger hadde litt lengre løyper i år.

Jeg sleit med kvalifiseringa, bomma en del og var ikke helt pigg i de bratte bakene underveis. Resultatet var bekreftet av speakeren mens jeg spurta fra siste post til mål : “Her kjæm Ivo Danailov fra Kristiansanjd, hanj e laangt bak finaleplassanj!”. Takk skal du ha.

Helgas CraftCup gikk ikke noe bedre. På lørdagens mellomdistanse “sovnet” jeg flere steder og glemte å sjekke retninga. På søndag var det mye bomming, og jeg klarte å prestere med “Årets største bom” – flere ganger underveis.

I går var jeg med på den tredje etappen av Kristiansand Sprint-O. Der gikk det like bra som i helga, og jeg fant ut at det er noe rart med teknikken min i det siste (eller kanskje jeg kan skylde på at jeg gikk i 17.mai toget og var sliten?). Jeg må finne ut hva som er galt. ASAP!

Waking up at 1 a.m., I asked the traditional question : “How’s the team going?”. When I heard that the team is in the lead, just some seconds behind Nordberg on the 3rd leg, my next question was “What about the second team?” – but the reallity was that my teammates on KOK-2 ran really good and we were among the best 10 teams in the middle of the race.

I ran the 7th leg, and got a good starting position as nr.17.  The 7th leg was supposed to be kind of middle distance, and it was exactly like that. I started together with Delta’s first team, but after the first control we split our routes. The rest of the course I was running all alone – me against the Swedish forest.

Unfortunately, I didn’t feel as strong as I wanted, and the tactics “Let the orienteering control the pace” was not exactly the best one there. I ran too passive through the course, and made some small mistakes on my way. The biggest one (more than a minute) was straight after the new open area which wasn’t marked on the map. I knew about it, but I didn’t manage to understand the situation in the forest.

I came to the change-over as nr.20. The team finished on the 32th place, which made us the next-best second team in Tiomila. This is also my best ever Tiomila result, so after all I’m happy with the trip to Sweden. Well done by all my teammates on the second team (the first team doesn’t need to hear that – they are always doing well in big relays, so their performance wasn’t surprising to me).

Check out the map with the GPS-tracking in my map archive.

I’m going to run the 7.th leg on KOK’s second team, and I’m looking forward to it! The first team is All Stars, but the second is also a strong one, with 5 Tiomila winners in the team. According to the schedule, I’m heading into the forest at ca. 4:30-4:40 a.m., so stay tuned :)

The Tiomila preparations went with many ups and downs, for example the last couple of days: On Saturday I ran the local Torridalsløpet, where I didn’t manage to find the flow, and my legs were heavy from the begining. With almost 10 minutes of mistakes, I nearly lost my faith one week before Tiomila. Fortunately, I made a great run on the night training yesterday, where I felt I mastered the Kvåse-terrain for a very first time (after 3.5 years of trying).

I’ll try to post some Twitter-updates from Sweden.